Vandring
Buddha-figuren fremstilles i bevegelse, idet han trer frem med den ene foten:
-
Høyre fot er løftet, klar til å ta et skritt.
-
Høyre arm henger naturlig ned i en svakt svingende bevegelse.
-
Venstre hånd er løftet til brysthøyde og holdes fremover i en gest som uttrykker gang.
Opprinnelsen til vandringsgesten
Denne posituren minnes hendelsen da Buddha steg ned fra Tāvatiṃsa-himmelen (Daowadung-himmelen), ledsaget av en stor skare av guder og Brahmā-vesener som fulgte ham på hans ferd.
Prosesjonen stanset ved porten til byen Sankassa, der den ærverdige Sāriputta oppholdt seg under regntiden.
Buddha viste der en uforlignelig måte å gå på – full av verdighet, ro og skjønnhet – og hans stråleglans overgikk fullstendig lyset fra både guder og Brahmā-vesener.
Synet var så strålende og harmonisk at det fylte de troende som ventet på ham med dyp glede og andakt.