Meditasjonsgesten
(Samādhi Mudrā)
Buddha-figuren fremstilles sittende i meditasjonsstilling (Samādhi).
-
Begge hender ligger oppadvendt, den ene hvilende oppå den andre i fanget.
-
Høyre hånd dekker den venstre, og høyre legg ligger oppå den venstre.
Opprinnelsen til meditasjons- eller oppvåkningsgesten
Etter at Bodhisattvaen hadde seiret over Māra, fortsatte han sin meditasjonsøvelse. Da sinnet ble rolig, rent, klart og fritt for små urenheter (upakilesa):
-
I nattens første vakt (pathama yāma) oppnådde han erkjennelsen av det guddommelige øyet (cutupapātañāṇa) – evnen til å se de levende veseners kretsløp av fødsel og død, og til å forstå at alle vesener blir født, dør og opplever glede og lidelse i samsvar med sine egne handlinger (kamma).
-
I nattens siste vakt (pacchima yāma) oppnådde han erkjennelsen av lidenskapenes utslokking (āsavakkhayañāṇa). Han utslettet alle sinnets urenheter (āsava kilesa) fullstendig, til han oppnådde Anuttara-sammā-sambodhiñāṇa – den fullkomne og høyeste oppvåkningen – og ble Sammā-sambuddha, den fullkomment oppvåknede.
Dette skjedde ved daggry, på fullmånedagen i den sjette måneden (den femtende dagen i den voksende månefasen i den sjette måneden), kjent som Visākha Pūjā-dagen. Stedet der Sammā-sambuddha nådde oppvåkningen, er i dag kjent som Bodh Gaya i India.