Temme Asurindarāhu
Buddha-figuren fremstilles liggende på høyre side:
-
Begge føtter ligger jevnt stablet oppå hverandre.
-
Venstre hånd ligger flatt langs kroppen.
-
Høyre arm støtter hodet, og en pute ligger under.
-
(Merk: I noen fremstillinger er puten plassert under armhulen. Denne gesten er identisk med Parinibbāna-gesten og hvilegesten, og kalles vanligvis den hvilende Buddha, Phra Phra Saiyās.)
Opprinnelsen til gesten for å temme Asurindarāhu
Da Buddha oppholdt seg i Jetavana Mahāvihāra i byen Sāvatthī, hørte Asurindarāhu, visekongen under demonkongen Vepacitti i asuraenes rike, om den fullkomment oppvåknedes ry gjennom gudene.
Han ønsket å høre Buddhas forkynnelse, men tenkte at siden Buddha var et menneske, måtte han ha en liten kropp, mens han selv var enorm. Han mente at om han besøkte Buddha, ville han måtte bøye seg for å se ned, noe som ville være uverdig for ham.
Da Asurindarāhu kom for å møte Buddha, nektet han å vise ærbødighet fordi han trodde kroppen hans var mye større enn Buddhas.
For å temme demonens stolthet utførte Buddha et mirakel og forstørret sin egen kropp til å bli enda større enn Asurindarāhus.
Han la seg i løvens hvile (sīhasayā), med hodet hvilende på et fjell som pute. Hans to føtter, stablet oppå hverandre, raget høyere og var større enn hele Asurindarāhus kropp. Demonen måtte strekke hals for å se Buddhas skikkelse.
Deretter utførte Buddha et nytt mirakel og tok Asurindarāhu med seg opp til Brahmā-verdenen. Der hadde alle Brahmā-vesener kropper mindre enn Buddhas, og de så på Asurindarāhu slik et menneske ser på en liten maur eller et insekt.
Frykt grep Asurindarāhu, og han søkte tilflukt bak Buddha. Fra den dagen la han bort sin stolthet og ble hengiven mot Buddha. Etter å ha hørt Buddhas forkynnelse fikk han tro og ba om å få ta tilflukt i de tre juvelene – Buddha, Dhamma og Sangha – som livets høyeste vern.