Luang På Chah

Luang På Chah vokste opp i en landsby i Ubon-provinsen nordøst i Thailand. Som niåring flyttet han inn i det lokale klosteret, ble ordinert som novise, og tok den fulle ordinasjonen da han fylte tjue. Etter å ha studert grunnleggende Dhamma, ordensdisiplinen og andre skrifter, ga han seg ut på vandring som tudong-munk. I årene som fulgte levde han et asketisk liv på vandring – han sov i skoger, huler og på likbrenningsplasser – og fikk tilbringe en kort, men givende tid sammen med Ajahn Mun selv. I 1954 ble han invitert til å slå seg ned i en skog nær fødelandsbyen Bahn Gor.

Skogen lå øde og hadde ord på seg for å være tilholdssted for kobraslanger, tigre og spøkelser. Likevel kom det stadig flere munker, nonner og lekfolk for å høre ham undervise, og mange ble værende for å praktisere sammen med ham. Med tiden vokste det frem et stort kloster, som fikk navnet Wat Pah Pong. I dag lever, mediterer og underviser disiplene hans ved mer enn 300 fjell- og skogklostre, både i Thailand og i Vesten. Luang På Chah gikk bort i 1992, men treningen han bygde opp, lever videre ved Wat Pah Pong og klosterets avleggere. Som regel er det gruppemeditasjon to ganger om dagen, og av og til en tale ved den eldste læreren – men det er selve levemåten som er hjertet i meditasjonen.

De som bor i klosteret, gjør alt det praktiske selv: de farger og syr sine egne kapper, lager det meste av det de trenger, og holder bygninger og uteområder upåklagelig i stand. Livet er ytterst nøkternt. De følger de asketiske forskriftene om å spise bare ett måltid om dagen fra tiggerbollen, og om å eie så lite som mulig. Rundt om i skogen ligger små hytter der munker og nonner lever og mediterer i ensomhet, og der de går meditasjon på ryddede stier under trærne. Noen av klostrene i Vesten – og noen få i Thailand – må tilpasse seg stedet de ligger på. Klosteret i Sveits holder for eksempel til i en gammel trebygning som før var hotell, i utkanten av en fjellandsby. Men uansett slike forskjeller er det den samme ånden av enkelhet, ro og samvittighetsfullhet som preger livet.

Disiplinen holdes strengt. Det gjør det mulig å leve enkelt og rent i et harmonisk fellesskap der dyd, meditasjon og innsikt kan dyrkes jevnt og grundig. Ved siden av livet på faste steder regnes tudong fortsatt som en sentral del av treningen – det å vandre til fots gjennom landskapet, på pilegrimsferd eller på leting etter stille steder for tilbaketrukket meditasjon. Skogene i Thailand har krympet raskt, og tigrene og de andre ville dyrene man før så ofte møtte på slike vandringer, er nå nesten utryddet. Likevel har det vært mulig å føre denne levemåten videre. Og det er ikke bare Luang På Chah, disiplene hans og andre skogmunker i Thailand som har holdt fotvandringen i hevd – også munkene og nonnene hans i en rekke vestlige land har ført den videre. De holder fast ved de samme strenge normene: de lever bare av almissemat som folk gir frivillig, spiser bare mellom daggry og middag, verken bærer eller bruker penger, og sover der de finner ly. Visdom er en måte å leve og være på, og Luang På Chah strebet etter å bevare den enkle klosterlivsformen i alle dens sider, slik at mennesker kan studere og praktisere Dhamma også i vår tid.

LUANG PÅ CHAHS UNDERVISNING AV VESTLIGE

Helt fra starten valgte Luang På Chah å ikke gi noen særbehandling til de farang – de vestlige – munkene som kom for å studere hos ham. Han lot dem tilpasse seg klimaet, maten og kulturen så godt de kunne, og bruke ubehaget til å utvikle visdom og tålmodighet. I 1975 ble Wat Pah Nanachat, det internasjonale skogklosteret, etablert i nærheten av Wat Pah Pong, som et sted der vestlige kunne praktisere. Folket i landsbyen Bung Wai hadde lenge vært disipler av Luang På Chah, og spurte ham om de utenlandske munkene kunne slå seg ned der og starte et nytt kloster.

I 1976 ble Ajahn Sumedho invitert av en gruppe i London for å etablere et theravada-kloster i England. Luang På Chah kom over året etter, og lot Ajahn Sumedho og en liten gruppe munker bli igjen ved Hampstead Buddhist Vihāra, et byhus i en travel gate i Nord-London. I løpet av få år hadde de flyttet ut på landet, og flere avleggerklostre var opprettet. Senere kom det klostre i Frankrike, Australia, New Zealand, Sveits, Italia, Canada og USA – og nå også Portugal, Norge og Spania.

Luang På Chah reiste selv to ganger til Europa og Nord-Amerika, i 1977 og 1979. En gang sa han at buddhismen i Thailand var som et gammelt tre som en gang hadde vært frodig og kraftfullt, men som nå var blitt så gammelt at det bare bar noen få frukter – og de var små og bitre. Buddhismen i Vesten sammenlignet han derimot med et ungt skudd, fullt av energi og muligheter for vekst, men avhengig av riktig stell og støtte for å utvikle seg.

Kopiert og oversatte fra innledningen til: Ajahn Chah. “The Collected Teachings of Ajahn Chah – Single Volume.”