Nyhetsbrev for april 2026
- 5 days ago
- 9 min read
Før vinteren satte inn, ankom Samanera Thitatto fra Wat Sumedharama i Portugal, mens Ven. Athitjo reiste for å videreføre sin Dhamma-praksis ved Wat Dhammagiri i Brisbane, Australia. Denne vinteren er det to munker som bor fast ved klosteret. Utenom munkene og novisene som er her på langtidsopphold for å praktisere og hjelpe til, har dette alt i alt vært et av de mest Sappaya (gunstige) årene hittil – når det gjelder mennesker, vær, mat og omgivelser. Selv om det har vært lite snøfall, har den tørre luften og det klare solskinnet gjort at snøen har blitt liggende vakkert.
Aktiviteter og oppdateringer
Almissegang — Pindapata
Klosteret fortsetter med sine faste almisserunder (pindapata) gjennom hele vinteren ved Vitee Thai i Sellebakk og Royal Thai i Fredrikstad.
Nyttårsvelsignelse fra abbeden ved Wat Thai Norway
Munkene og lekfolkene fra Wat Pah Skiptvet besøkte abbeden ved Wat Thai Norway (Phra Rajvachirasasanavides) for å motta nyttårsvelsignelser. Abbeden delte vennlig sin Dhamma-visdom, og hovedbudskapet i hans undervisning var:
Møtter
I tillegg deltok klosteret tidligere i år på et møte med lokale religiøse ledere i regi av Askim politistasjon. Diskusjonen fokuserte på å etablere retningslinjer for å forhindre at ungdom blir rekruttert til kriminelle handlinger gjennom sosiale nettverk.
Endringer i tidsplaner og aktiviteter
For å forbedre administrasjonen har klosteret oppdatert flere aktivitetsdatoer og detaljer på nettsiden som følger:
Nettsideadresse: Den offisielle nettsiden vil gå tilbake til https://skogskloster.no med begynnelsen av juli.
Éndags meditasjonsretreat: Endret fra første (eller andre) lørdag i måneden til søndag.
Mandags-chanting: Endret navn til «Kvelds-chanting» og flyttet til tirsdag kvelder.
Lørdags online Dhamma-meditasjon: Vi har æren av å ha Ajahn Srisak, Ajahn Chanaphairi og Ajahn Maha Sombhop til å regelmessig lede chanting- og meditasjonsøktene.
Videre har klosteret lansert online-kanaler slik at de som ikke har mulighet til å møte opp personlig, kan delta virtuelt i de daglige kvelds-øktene.
Utstilling av Buddha-statuer og positurer: De ulike mudraer
Klosteret arrangerer, i samarbeid med Skiptvet bibliotek, en utstilling som viser de ulike positurene og håndstillingene (mudraer) til Buddha. Formålet med utstillingen er å gi et pedagogisk tilbud til de som er interessert i historien og betydningen bak disse ulike formene. Dette er en videreføring av utstillingen som ble holdt under klosterets 10-årsjubileum i oktober i fjor.
Utstillingen har pågått siden januar og presenterer en ny Buddha-figur hver måned:
Januar: Smaragd-buddhaen
Februar: Den gående Buddha (Leela)
Mars: Buddha i Juvelhuset (Ruen Kaew)
Høydepunktet i april
I april presenteres Mara Vijaya-posituren (Seieren over Mara). Denne måneden er spesielt viktig, ettersom Kulturhistorisk museum i Oslo velvillig har lånt ut en replika av "Phra Mueang Fang." Denne Buddha-statuen ble brakt til Norge for 140 år siden av Carl Bock, den norske oppdagelsesreisende som reiste til Siam og dokumenterte sin reise i den kjente boken «Temples and Elephants». Denne gjenstanden vil være utstilt fra 13. til 25. april.
Etter dette, fra 25. til 30. april, vil en replika av Den sorte Buddha fra Nalanda bli utstilt. Denne er skåret ut i sort stein fra Nalanda og har den samme Mara Vijaya-posituren, men gir et annet perspektiv enn museumsgjenstanden. Vi inviterer alle til å oppleve Den sorte Buddha på nært hold og knytte kontakt med historien og troen den representerer.
Kommer i mai
I anledning Vesak, som markerer Buddhas opplysning, vil utstillingen fokusere på den mediterende Buddha (Samadhi Mudra) gjennom hele mai måned.
For mer informasjon og læringsressurser om de ulike Buddha-positurene presentert av klosteret og Skiptvet bibliotek, vennligst besøk: https://www.lokuttara.net/nb/statues-and-gestures
Songkrant
I forbindelse med årets Songkran hadde vårt kloster æren av å ønske gjestetalere fra Santacittarama buddhistkloster i Italia velkommen, inkludert Ajahn Preechar Jutindharo og Ven. Abhirak Ekaggacitto. Vi ønsket også velkommen en delegasjon fra Vingrom buddhistkloster i Lillehammer, ledet av Ajahn Sindre Ajito, sammen med Ven. Marcus Indanyano og Anagarika Silje Jayadhamma.
Formiddagens aktiviteter
Dagen startet med ulike matstasjoner forberedt av våre frivillige for å ønske lekfolkene velkommen til fortjenesteseremonien. Deltakerne deltok i ofring av almisser og mat til Sanghaen (munkefellesskapet) før de delte et måltid sammen. Atmosfæren var varm og vennlig, slik den har vært hvert år.
Seremonier og Dhamma-tale
Etter formiddagens Pha Pah- og (paṇsukula klær og rekvisitterholdt Ajahn Preecha og Ajahn Sindre Dhamma-taler på henholdsvis thailandsk og norsk. Dette ble etterfulgt av den tradisjonelle vannhellingseremonien, hvor man heller vann over hendene til munkene og de eldste for å be om velsignelse.
Lytte til Ajahn Preechars tale på Thai Lytte til Ajahn Sidres tale på norsk
Innsettelse av Luang Pu Chah
Som et spesielt høydepunkt for arrangementet, ledet Ajahn Preecha – i egenskap av representant og med velvillig tillatelse fra Phra Brahmasidhi, abbeden ved Wat Saket – den formelle innsettelsen av en statue av Luang Pu Chah ved alteret i Dhamma-salen.
Dagen ble avsluttet med et felles minnefoto for å markere slutten på seremonien.
Songkran-velsignelse fra Luang Por Wat Thai Norway
Etter å ha fullført Songkran-seremoniene ved klosteret, reiste munkefellesskapet (Sangha) for å vise respekt og motta nyttårsvelsignelser fra abbeden ved Wat Thai Norway (Phra Rajvachirasasanavides).
I denne anledningen hentet vi også med seg Buddha-figuren "Phra Mueang Fang" for utstillingen ved Skiptvet bibliotek. I tillegg benyttet Ajahn Preecha anledningen til å invitere abbeden til å besøke Santacittarama buddhistkloster i Itali
Dhamma refleksjon
Å tilpasse seg for å finne lykke
Av Ajahn Kongrit
For å leve et bærekraftig og lykkelig liv i samfunnet, kan man i praksis ikke skille den verdslige veien fra den åndelige. Det er en misforståelse å tro at bare fordi man erklærer eller føler seg «uinteressert i Dhamma», så har man tillatelse til å handle akkurat som man vil. Dette gjelder spesielt når man lever i et mangfoldig samfunn der mennesker har ulike sinn, meninger og bakgrunner. Naturlig nok har vi en tendens til å føle oss utrygge eller usikre overfor ting som skiller seg fra det vi er vant til – noe som av og til kan føre til motvilje eller til og med avsky hvis disse tingene føles fremmede, støtende eller irriterende.
Særlig i flerkulturelle samfunn hender det at folk rundt oss ikke sier hva de mener eller uttrykker følelsene sine direkte. Dette er ofte fordi de antar at «alle burde vite bedre», eller selv om de innser at vi er uvitende, lar de være å si ifra for å unngå konflikt. De føler kanskje at det ikke er deres plass eller det rette tidspunktet å si noe, i forståelsen av at folk flest – akkurat som oss selv – ikke liker å bli motsagt eller fornærmet.
Det ironiske er at mens vi selv misliker å bli fornærmet, er det ofte vi som fornærmer andre – enten det er gjennom kroppsspråk, handlinger eller en tale som er brysk, aggressiv eller til og med vulgær og nedlatende. Hvis slik oppførsel forekom blant bråkmakere, kunne det vært forståelig, da det ligger i deres natur. Men når det kommer fra ledere, autoriteter eller til og med innenfor åndelige fellesskap – de som presenterer Dhamma for offentligheten – er det svært ustemmende. Det som er enda merkeligere, er at en del av samfunnet faktisk beundrer denne oppførselen, og kanskje oppfatter den som «selvsikkerhet», «besluttsomhet» eller som et tegn på noen som er «løsrevet fra verdslige konvensjoner». Noen kan føle en form for skadefryd, mens andre bare venter på å se «hvor lenge det kan vare».
«Ensomhet er lykke for den som er tilfreds, som har hørt Dhamma og ser den klart. Ikke-vold – selvbeherskelse overfor alle levende vesener – er lykke i verden. Lidenskapsløshet – det å overvinne sanselige begjær – er lykke i verden. Men det å fjerne innbilt selvfølelse ('jeg er') – det er sannelig den høyeste lykke.» Ud 2.1: Mucalinda Sutta, Khuddaka Nikāya
Ut fra observasjon ser vi imidlertid at de som hevder å være likegyldige til verdslige konvensjoner, ofte «mister besinnelsen» (Taba-taek) når verden behandler dem nøyaktig slik de selv behandler andre. For å visualisere dette: Det er som en sjåfør som suser hensynsløst gjennom trafikken, presser seg inn mellom alle andre og oppfører seg som om alle andre på veien er idioter, for så å undre seg over hvorfor folk tuter, stirrer sint eller roper fornærmelser. Dette tar ikke engang med i beregningen de som nekter å følge trafikkreglene, men likevel krever og tvinger andre til å slippe dem frem. Det er ikke rart at folk flest misliker eller føler avsky for slike individer.
Hvis vi ser på Buddha som vårt eksempel, er forskjellen tydelig. Som et edelt menneske (sappurisa) var hans fremtoning og tale vakker i både visdom og oppførsel. Denne skjønnheten sprang ut fra et fredfylt sinn (viveka), fri for uvilje (abyāpāda), fri for begjær (virāga) og fri for forestillingen om et selv (asmi-mana) – selve årsaken til at man er bundet til verden. Enten vi sier at han var et stort menneske fylt med den høyeste lykke, eller en som ikke tillot lidelser å oppstå i sitt sinn, er betydningen nøyaktig den samme.
Derfor må vi være oppvakte og ha «antennene» ute – vi må observere og lære oss å tilpasse oss de uuttalte sosiale kodene rundt oss. Vi må, i det minste, først lære oss å integrere oss i samfunnet. Hvis vi har til hensikt å korrigere det som er galt eller forbedre en situasjon, må vi først fortjene anerkjennelsen om at «dette mennesket forstår problemet». Først da vil andre akseptere at «dette mennesket har visdom» og åpne sine hjerter for å lytte. Ellers vil ordene våre ha liten verdi og «falle for døve ører» (bokstavelig talt knapt verdt to øre) – som å snakke for snakkets skyld uten noen reell betydning.
Studentbesøk
Besøk ved Asker videregående skole
Den 24. februar besøkte Phra Ajahn Kongrit Asker videregående skole som representant for Den Thailandske Buddhistforening i Norge, koordinert av Phra Maha Kamsing og Sara. Han møtte to grupper med elever, totalt rundt 80 deltakere, for å holde et foredrag og en spørsmålsrunde om temaet «Etikk».
Diskusjonen fokuserte på sosial aksept og normer – hva som anses som akseptabelt eller uakseptabelt i et samfunn, selv når det ikke er nedskrevet som lover. Ajahn understreket at når man går inn i et nytt miljø, må man lære og tilpasse seg. Han forklarte videre at i buddhismen er moral (sīla) ikke et påbud fra en Gud; det finnes ingen guddommelig skikkelse som belønner eller straffer. Det er snarere en retningslinje for hva som bør eller ikke bør gjøres, basert på loven om årsak og virkning.
Elevene stilte tankevekkende spørsmål, som: "Hvorfor må vi lide?", "Er det greit å like praksisen selv om man ennå ikke ønsker Nirvana?", "I syklusen av gjenfødelse, kan vi velge hvor vi blir født?", og "Kan kvinner oppnå opplysning?". Økten ble avsluttet med resitering av Metta Sutta på engelsk, som elevene fulgte med på. Små figurer av Smaragd-buddhaen ble gitt som suvenirer, og Phra Maha Kamsing utførte en tradisjonell seremoni der han knyttet velsignelsestråder rundt håndleddene til elevene.
Dhamma-tale ved Universitetet i Oslo (UiO)
Den 9. april ble Phra Ajahn Kongrit invitert til å holde en Dhamma-tale for onsdags-meditasjonsgruppen ved Universitetet i Oslo. Undervisningen fokuserte på prinsippet om å «være sin egen øy» – å stole på seg selv og Dhamma som en tilflukt (en øy), fremfor å søke eksterne tilfluktssteder.
Lytte til talen (på englesk)
Besøk hos elever ved Bytårnet skole
Den 16. april ble Phra Ajahn Kongrit invitert av en lærer i livssynskunnskap for å undervise om buddhisme til omtrent 25 syvendeklassinger ved Bytårnet skole i Moss. Dette er også skolen der Ajahn selv deltar på norskkurs i regi av Thai Språk- og Kulturforening hver lørdag.
Han lærte elevene om sinnets natur og beskrev det som iboende lysende (pabhassara). Han forklarte at når negative følelser oppstår, bør de betraktes som «besøkende gjester». Et rettet sinn gir mer nytte og lykke enn noen venn eller slektning kan gi. Omvendt kan et villedet sinn forårsake mer skade enn noen fiende. Økten inkluderte en kort meditasjonsøvelse. Selv om enkelte elever ikke var fullt engasjerte ennå, oppmuntret Ajahn dem og bemerket at selv om de ikke finner det interessant nå, kan disse verktøyene være verdifulle i fremtiden.
Læreren hadde forberedt velsignelsestråder som suvenirer. Før disse ble delt ut, forklarte Ajahn at trådene fungerer som en påminnelse om å se på hverandre som venner – medreisende i livets og dødens syklus – for å fremme harmoni og forebygge konflikter mellom elever.
Spesielt gjestebesøk
I begynnelsen av februar besøkte Luang Por Nusin Santacitto fra Wat Phisan Phothiyan i Nakhon Chai Si, Nakhon Pathom – en elev av avdøde Luang Pu Chah – Wat Pah Skiptvet. Han reiste sammen med tre andre munker: Ajahn Prasert Thanavaro, Ajahn Phatchara Rocanavamso og Ajahn Sarayut Papassaro. Under besøket holdt Luang Por en Dhamma-tale for lekfolkene som var til stede, før han fortsatte reisen til Wat Buddha Dan Dhamma i Kvinesdal og til slutt returnerte til Thailand.
Spesielle gjester kommer på besøk
Vårt kloster har æren av å ønske flere seniormunker (Theras) velkommen på besøk i løpet av juni og juli. Programmet er som følger:
6.–9. juni: LP Sucitto, tidligere abbed ved Chithurst Buddhist Monastery, England.
6.–10. juni: Ajahn Mettiko, seniormunk fra Muttodaya Forest Monastery, Stammbach, Tyskland.
12. juni – 17. juli: Ajahn Dhammiko fra Wat Sumedharama, Ericeira, Portugal. Ajahn Dhammiko vil også lede en meditasjonsretreat for sommeren fra 20.–28. juni.
15.–20. juni: Ajahn Khemasiri, tidligere abbed ved Dhammapala Buddhist Monastery, Kandersteg, Sveits.
5.–9. juli: Ajahn Ahiṃsako, nåværende abbed ved Chithurst Buddhist Monastery, England.
5.–13. juli: Ajahn Dhammasiha, abbed ved Dhammagiri Forest Monastery, Brisbane, Australia.
Vi inviterer alle hjertelig velkommen til å komme til klosteret for å vise respekt, gi gaver eller delta i Dhamma-samtaler med disse seniormunkene på de nevnte datoene.
